Divertikulitt

Denne teksten gir informasjon på enkelt språk om emnet: Divertikulitt.

Hva er divertikulitt?

Ved divertikulitt er tarmene syke. Tarmen er et organ i underlivet. Tarmen er som et langt rør. Maten fordøyes i tarmen.

Tarmen er et organ i underlivet. Tarmen består av tynntarmen og tykktarmen.

© W & B / Dr. Ulrike Möhle

Tarmen har en tarmvegg rundt utsiden. Tarmveggen kan være tynn noen steder. Derfor kan den slites ut eller bule ut. Bultene kalles: diverticula. Diverticula er stort sett ufarlig. Men noen ganger kan divertikelen bli betent. Blir divertikula betent? Så sier legen: divertikulitt.

Noen ganger kan divertikulitt være farlig. For eksempel kan vevet rundt tarmene bli betent. Da kan det oppstå puss. De purulente stedene kalles: abscess.

Hvordan kan du gjenkjenne divertikulitt?

Divertikulitt forårsaker forskjellige symptomer som:

  • Smerter i nedre venstre del av magen
  • Flatulens
  • diaré
  • feber
  • forstoppelse

Har du disse klagene? Gå deretter til legen. Legen vil undersøke deg og gi deg all viktig informasjon.

Hva er årsakene til divertikulitt?

Divertikulitt finnes vanligvis hos eldre mennesker. Bindevevet blir svakere med alderen. Tarmveggen kan da slites ut. Divertikula kan utvikle seg i de tynne områdene. Divertikula kan bli betent. Men det skjer sjelden.

Noen ting øker risikoen for divertikulitt. Disse inkluderer for eksempel:

  • kronisk forstoppelse
  • Fedme
  • For lite bevegelse
  • for mye rødt kjøtt som biff eller svinekjøtt

Hva kan du gjøre med divertikulitt?

Har du magesmerter? Så snakk med en lege. Legen vil undersøke deg og gi deg all viktig informasjon.

Betennelsen er lett? Du har ikke feber og har heller ingen immunmangel? Da kan kroppen ofte bekjempe divertikulitt i seg selv. Legen kan da si: Du bør drikke mye. Dette gjør avføringen myk og gjør at den kommer bedre forbi de betente områdene. Tarmbevegelsen er da mindre smertefull. Du bør også spise godt tolerert mat en stund. Legen vil undersøke deg med jevne mellomrom.

Er betennelsen sterkere? Da kan du få antibiotika. Antibiotika er medisiner for sykdommen.

Er betennelsen alvorlig? Da må du kanskje gå til sykehuset. Noen ganger er en operasjon nødvendig. Men det skjer sjelden.

Har divertikulitt helbredet? Da vil legen vanligvis sjekke deg igjen. En koloskopi kan også være nødvendig. En koloskopi undersøker tarmen din med et kamera.

Hvordan kan du unngå divertikulitt?

Alle kan gjøre noe mot divertikula selv. Her er noen måter å unngå divertikulitt på:

  • Spis mye frukt og grønnsaker. Det er best å spise fem porsjoner om dagen.
  • Spis fullkornsprodukter som fullkornsbrød eller fullkornspasta.
  • Spis lite rødt kjøtt. Rødt kjøtt inkluderer svinekjøtt eller storfekjøtt.
  • Det er best å drikke to liter vann om dagen. Du kan også drikke usøtet te.

Advarsel: Noen mennesker med hjertesykdom eller nyresykdom har bare lov til å drikke en viss mengde. Disse menneskene bør derfor snakke med legen sin på forhånd.

  • Trene regelmessig. Gå for eksempel en tur en halvtime om dagen.
  • Oppretthold en normal kroppsvekt.

Hvor kan du få mer informasjon?

Vil du lese mer om divertikulitt? Du finner mer informasjon om divertikulitt her. OBS: Denne lenken fører ut av vårt enkle språktilbud. Informasjonen er da ikke lenger på vanlig språk.

OBS: Denne teksten inneholder bare generell informasjon. Teksten erstatter ikke legebesøk. Bare en lege kan gi deg nøyaktig informasjon. Føler du deg syk? Eller har du spørsmål om en sykdom? Da bør du alltid oppsøke lege.

Vi skrev tekstene sammen med Light Language Research Center. Forskningssenteret for lett språk er ved Universitetet i Hildesheim.

Tarmene